Studioet som en levende transformasjon
et rom i fortsettelsen
I hjertet av Posebyen, blant de historiske trehusene og brosteinsbelagte gatene, ligger studioet mitt – et rom som siden juni i fjor har vært fylt med duft, tekstur og bevegelse. Her har såpene, håndklærne og duftene fått sin plass ved siden av maleriene mine, i et rom som har vært like mye en butikk som et atelier. Men nå ser jeg for meg en forvandling. Jeg vil åpne det opp. Gjøre det levende. Gi det pust.
Hva skjer når et rom ikke lenger er et fastlagt sted, men en kontinuerlig fortsettelse?
Et rom i stadig bevegelse
Jeg ser for meg et studio der veggene ikke er statiske, men bærer spor av en transformasjon. Hvor “papirruller henger fra taket, fylt med skisser, ord og refleksjoner”. Hvor dramaturgi skrives rett på lerretet. Hvor nye arbeider kan vokse i samspill med de som kommer innom – kanskje med innspill fra en tilfeldig gjest, et håndskrevet notat etterlatt på en bordflate, en samtale som setter spor.
The Poetry of Rising Echoes, mitt pågående performanceprosjekt, kan være utgangspunkt for denne utviklingen. Et verk som utforsker minner, avtrykk, det vi etterlater oss. Hvor bevegelse, lyd, maleri og digital kunst smelter sammen. Men i studioet skal det også være sansene som leder oss.
Sansene som inngang til rommet
Hva er et rom uten duft? Hva er en kunstnerisk transformasjon uten sanselighet?
Mine Purefumes er ikke bare dufter – de kan også være forlengelse av dette eksistensielle utforskingsrommet. En invitasjon til å stoppe opp, puste inn, kjenne. Akkurat som maleriene har sine lag av farge og tekstur, har duftene sine lag av tid og minner. En dråpe cedarwood, en antydning av lavendel, en resonans av noe udefinerbart – som et ekko fra noe glemt.
Såpene, de håndlagde og skulpturelle, blir også en del av denne fortellingen. Hver gang vi vasker hendene, renser vi bort noe, men vi etterlater også en duft, et spor, et nærvær.
Studio:
Workshops, events, noe å bite lett i..
Et studio du kan gå inn i – og være en del av
Jeg ser for meg å åpne opp rommet. La det bli en invitasjon til fortsettelse. Kanskje noen dager i uken eller en gang i måneden kan du komme inn, se hvordan ting utvikler seg, kanskje legge igjen et ord, en setning, et spor.
Kanskje en gang i måneden kan jeg holde en kveld hvor prosessen deles:
Noen ganger vil det handle om performanceprosjektet – hvor står vi nå?
Andre ganger vil det handle om duft og kunst, hvordan sansene henger sammen.
En gang eller to kan det være vi må lufte skapene og slenge i gang et lite marked.
Kanskje en kokk kommer inn, lager en middag i tråd med duftene, maleriene, stemningen i rommet.
Alt dette er en utforskning. En undersøkelse av hva et rom kan være. Hva en kunstnerisk fortsettelse kan være.
Å etterlate spor – og bevege seg videre
The Poetry of Rising Echoes handler om det vi etterlater oss. Avtrykkene vi setter, bevegelsene som blir igjen i rommet etter at vi har gått.
Akkurat som denne hjemmesiden har vokst til å romme både duft, kunst og sanselighet, kan dette fysiske studioet speile den samme levende transformasjonen. En plattform hvor tanker, håndverk og kunstneriske undersøkelser flettes sammen, hvor ingenting er statisk, og hvor prosjektene puster sammen med de som trer inn.
Jeg gleder meg til å se hvordan dette tar form. Til å utforske, skape og dele. For dette er ikke lenger bare mitt rom – det er en forlengelse av The Purefume, et rom i transformasjon, formet av de som trer inn i det.
Vil du være med?