Mellomrom

Jeg er i en fase jeg kjenner godt. Den der jeg har lagt grunnarbeidet – sendt søknader, begynt på nye prosjekter, satt noe i gang – men før alt har falt helt på plass. Det er en litt underlig tilstand. Ikke tomhet, men åpenhet. Ikke stagnasjon, men en følelse av å sveve litt før neste steg blir klart.

Jeg vet at dette er en del av prosessen. Ideene går i sirkel, som de alltid gjør, før de lander på det første instinktive bildet, i en eller annen form. Noen ganger er det følelsen av maling under føttene. Andre ganger kullstiften som treffer kanten av lerretet. Eller jord under neglene etter å ha vært i hagen. Kanskje til og med noe så enkelt som å gå til frisøren 😊– endre en liten ting for å sette noe i bevegelse.

Jeg har alltid vært opptatt av mellomrom. De som også finnes mellom hus i en gate, der du plutselig ser noe vakkert du ellers ville gått forbi. Et uventet møte på butikken, som bringer med seg noe helt nytt og som kanskje får det til å skinne litt ekstra i hverdagen. Eller mellom faser i en prosess, når noe er i ferd med å bli til, men ennå ikke har funnet sin form. Det er lett å bli utålmodig her, men jeg prøver å minne meg selv på at disse åpningene er nødvendige. De små tingene som utgjør en stor forskjell.

Så i dag starter jeg her. Med å la ting være litt udefinerte, litt åpne. Kanskje svaret finnes i malingen, i jorden, i en ny hårklipp – eller kanskje det bare starter med en kopp kaffe.

Foto fra forestillingen “Silence of Leaving” Stemmerettsjubileet, stedspesifikt i Kristiansand Domkirke. Tatt av Jacob Buchard