The Poetry of Rising Echoes

Spor

Hver dag setter vi spor. Noen er flyktige – som “fotavtrykk i sanden” eller mer påtrengende som malerstrøk på et lerret. Andre er usynlige, men kanskje enda mer varige – som inntrykk vi gjør på andre mennesker, eller minnene vi skaper sammen eller etterlater oss. I performancen The Poetry of Rising Echoes ønsket jeg å utforske denne ideen: hva vi gir videre, og hvordan våre handlinger kan skape gjenklang langt utover vår egen tid.

Under performancen malte jeg et stort lerret med en 40 meter lang sort blonde jeg hadde over meg, mens musikk av klassiske musikere fylte rommet. Det digitale kunstverket “Artscape” projisert på de andektige silorørene i Kunstsilo, søkte å skape en forbindelse til koreografien i performancen og omgivelsene utenfor Kunstsilos vegger. Bevegelsene, å skape noe nytt. Alt dette for å utforske spesielt ett spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke sporene vi legger igjen, og hva betyr de for de som kommer etter oss?

Arv og innflytelse

Spor er mer enn det vi ser. De bærer med seg historier, intensjoner og følelser. Vi kan kanskje si at kunst alltid har vært en måte å fange og videreformidle spor på. Et maleri kan være en refleksjon av øyeblikket det ble skapt i, men også en bro til fremtiden – en påminnelse om at noen var her før oss, med tanker, følelser og intensjoner.

For meg er det å skape kunst en måte å bearbeide verden rundt meg. Jeg ser det som en øvelse i empati, i å forstå andre og finne min plass i en større sammenheng. Samtidig er det en invitasjon til andre – til å stoppe opp, kjenne etter og kanskje stille spørsmål som vi ellers ikke ville ha turt å stille.

En personlig refleksjon

Når jeg nå jobber videre med The Poetry of Rising Echoes, innser jeg at det kanskje handler like mye om å forstå sporene vi bærer med oss som de vi selv legger igjen. Kunst – både det å skape den og oppleve den – kan hjelpe oss med å reflektere over disse forbindelsene. Hva vi bærer, hva vi gir videre, og hvordan vi velger å forme og reflektere verden rundt oss.

Neste gang du opplever kunst – enten det er på en utstilling, i en konsertsal, eller kanskje i en bok – prøv å legge merke til hva du ser etter. Hva rører ved deg? Hva utfordrer deg? Og kanskje, bare kanskje, finner du noe som inspirerer deg til å vokse.

The Poetry of Rising Echoes

Forrige
Forrige

et landskap av dufter

Neste
Neste

Når vi er her, men ikke helt her – tanker om tilstedeværelse