Eos

Eos

Noen malerier finner sin form raskt, mens andre trenger tid til å vokse fram. Dette verket begynte som en åpen prosess i studioet mitt i Posebyen, der jeg malte live mens folk kunne komme og gå. Det var en frihet i å skape med et publikum til stede—en dialog mellom penselstrøk, stemning og øyeblikk.

Fargepaletten holdt seg lys: pasteller i grønt, rosa, gult og beige. Som morgendisen før solen får tak. Det var også en sterk lyseblå farge der, men den ble så overveldende at jeg merket etterhvert at jeg hadde tatt den bort. hehe, sånt skjer jo. Etter hvert tok en figur form i sentrum, med hodet lett bøyd, ikke i sorg, men i ettertanke. En stille refleksjon.

Jeg valgte å kalle maleriet Eos—oppkalt etter morgengryets gudinne i gresk mytologi. Hun er bringeren av nytt lys, en mellomtilstand mellom natt og dag, hvile og bevegelse. Det er noe tidløst ved dette øyeblikket, en stillhet som bærer muligheten for forandring. Derfor elsker jeg morraer, før alt våkner til.

Og kanskje er det mer der. Eos klinger nært Eros, kjærlighetens og begjærets kraft. Kanskje er det nettopp det dette maleriet rommer—ikke bare lyset, men også sanseligheten i øyeblikket før verden våkner helt.

Nå, etter en lengre prosess, er Eos ferdig. Og jeg ser at det, som morraen sjøl, bærer både letthet og dybde.